Skalden og forfatteren Snorre Sturlason er et av de mest kjente navnene fra norsk middelalderhistorie, først og fremst fordi han selv spilte en uvurderlig rolle i å dokumentere både historien og den førkristne norrøne mytologien. Selv var han fra Island, men på den tiden var også Sagaøya del av Norgesveldet. Snorre Sturlason var faktisk den rikeste mannen på hele Island, etter at han giftet seg med den rike enken Hallveig Ormsdotter. Han hadde også viktige embeter på øya, og ble etter hvert pålagt av kongen å bo i Norge, men da han nektet å lystresnorre sturlason ble han drept hjemme på gården på Island en høstnatt i 1241.

Det man husker Snorre Sturlason for er imidlertid hans forfatterskap, og da han var på høyden av sin makt i 40-50-årene begynte han å skrive ned det han visste om norsk historie og tok utgangspunkt i å dokumentere historien om Olav den Hellige. Historieverket til Snorre kalles for Heimskringla. Sammenlignet med andre europeiske historikere på denne tiden hadde Snorre en usedvanlig evne til å bygge intrikate forklaringer ved å sammenstille ulike kilder og leve seg inn i aktørenes tanker og følelser. Snorre Sturlason bygget også på sine egne erfaringer som politiker og stormann, som gjorde ham særlig egnet til slike studier.

Snorre Sturlason og Oslo

Fra Snorres skrifter kommer også mye av det vi vet om Oslos opprinnelse. I følge Snorre Sturlason var det Harald Hardråde som grunnla byen rundt 1050 fordi det var godt med forsyninger og en betydelig bondebefolkning i området. Harald så beliggenheten innerst i fjorden som en utmerket stilling å forsvare landet mot danskene fra – eller også å planlegge angrep og invasjon mot Danmark eller England. Riktignok har senere tiders arkeologer gjort funn som de hevder viser at det lå en slags by der allerede flere tiår tidligere, men det beste er nok å feste lit til Snorres forklaring.